Tenke- og arbeidsmåter i medisinen – en innføring i den medisinske logikk

3. utgave

Det har vært hevdet at medisinske studenter starter på studiet interesserte i pasienten og uteksamineres først og fremst interessert i sykdommen. Denne boken handler mest av alt om tenkning. Vi trenger et helhetlig syn på menneskers muligheter til å holde sykdom unna så lenge som mulig, og for håndtering av pasientens plager når sykdom først er inntruffet. Like selvfølgelig er det at vi må møte folk på en god måte.

Boken er ment som inspirasjon til etablerte profesjonelle, men også til nye helsefaglige studenter som medisinere, odontologer, ernæringsfysiologer, tannpleiere og andre. Boken understreker nødvendigheten av å bruke både hodet og hjertet; å forstå medisinsk logikk, hvordan den norske helsetjenesten er organisert og hvordan helsetilstanden er i den norske befolkningen.

Første utgave av Tenke- og arbeidsmåter i medisinen kom ut på Gyldendal Akademisk Forlag i 2003. 3. utgave inneholder 12 kapitler, litteratur forfatteren har hatt særlig nytte av, referanseliste og alfabetisk indeks. Hvert kapittel har dessuten oppgaver som er egnet til videre diskusjon i en studiegruppe eller som tankeeksperiment for en ensom student. Boken er krydret med «tenkebokser»; kortere tekst som kan være sitater, essensielle spørsmål eller faktainformasjon. Teksten er lettlest også for ikke-medisinere, med mange henvisninger og fotnoteforklaringer.

De første kapitlene omhandler hva vi kan, hvordan vi arbeider og hvordan vi definerer sykdom. Forfatteren påpeker hvor fragmatisk den medisinske kunnskapen er, sett opp mot det multifaktorielle årsaksbildet, mens brukerperspektivet kommer mer og mer i fokus. Det hevdes at egenerfaring med behandling noen ganger er en ganske upålitelig kilde til informasjon, blant annet pga. mangelen på andre pasienter å sammenligne med. Et kapittel omhandler kausalitet (årsakssammenhenger) og diskuterer forholdet mellom nødvendige og tilstrekkelige årsaker og hvor langt «tilbake» i observerte sammenhenger det er rimelig å gå?! Forfatteren drøfter også mulige tolkningsfeil i et datamateriale; tilfeldig variasjon, systematiske feil og bakenforliggende faktorer, samt krav til kvalitetssikring. Videre beskrives verdien av diagnostiske tester og testegenskaper (sensitivitet og spesifisitet). Hvorvidt en pasient bør behandles drøftes i lys av kontrollert erfaring om effekt, forskningsmetodiske problemer og gjennomførbarhet. Forfatteren påpeker nødvendigheten av prognosevurderinger og brukerforståelse.

Et kapittel er viet «Forskning i medisinen»; og drøfter inngående egne erfaringers begrensning, kunnskapens begrensning, krav til forskning og trekk ved forskningsprosessen. Et annet kapittel er viet «Folkehelsen» og beskriver helsetilstanden i befolkningen ved hjelp av: livslengde, folks egen vurdering av helsetilstanden og livskvalitet, forekomst av viktige sykdommer og tilstedeværelse av viktige faktorer som kan fremme, bevare eller svekke helsen (mellom andre kosthold, overvekt og sosiale miljøfaktorer). Til sist drøftes «Helsetjenesten» med henblikk på oppgaver, lovgrunnlag og økonomi. Her beskrives både enkeltmenneskets møte med hjelpeapparatet og hvordan de forskjellige helsetjenestene kan samarbeide. Miljørettet helsevern blir belyst, likeledes samarbeid med NAV-kontor og omsorgs- og pleieetaten. Pasientrettigheter blir drøftet i lys av sykehusenes funksjon, sykehushverdagen, legevisitten og hva som skjer etter utskrivelsen.

Boken kan anbefales til ferske studenter innen helsefaglige disipliner, fortrinnsvis til personer som skal arbeide med pasienter: den er en oversiktelig og fin «appetizer». Boken stresser viktige, men ofte lite fokuserte problemstillinger: At filosofiske betraktninger er verdifulle også for medisinsk personell; at helse og sykdom i sin natur er abstrakte størrelser; og at en må forankre beslutninger om handling i folks egne meninger og verdier; og – å erkjenne at man må lære hvordan man kan fortsette å lære…